I dag var det siste påmeldingsfrist for den kreative konkurransen på skolen. Det måtte være minst 15 for at det skulle bli en konkurranse. Senere i dag viste det seg at det var 16 påmeldte, så det ble (heldigvis!). 
Jeg har lenge tenkt på om jeg skulle delta eller ikke. Så hadde jeg tenkt at denne kreative konkurransen må jeg bare melde meg på. Jeg hadde tenkt å delta med papirbretting (kunst) og eventuelt foto.
Dagen har vært virkelig ille. Tenk at vann, strøm, internett, PC- og mobiltelefonbruk ikke var tilgjengelig! Så forferdelig var det! Jeg gikk opp på rommet mitt og kastet meg opp på senga.
– Si at det ikke er sant, si at det ikke er sant! Jeg kjente at tårene strømmet på, en etter en, og det var ikke slettes ikke lett å holde dem tilbake. De måtte virkelig renne som en elv. Tenk å ha det sånn i sommerferien!
Det var snart kveld, og varmt var det. Så varmt at jeg ville ha åpnet vinduet helt opp og helst ville hoppet ut. Akkurat nå sitter jeg hjemme og det er første dag i sommerferien. Jeg sitter på rommet mitt, og var klar til å fullføre et nytt brett i Candy Crush Saga.
– Level 350! ropte jeg. Da jeg var ferdig med level 350, skulle jeg akkurat spille level 351. Plutselig stoppet PC-en seg opp. Å, nei! tenkte jeg. Jeg kikket nederst til høyre på skjermen min og la merke til et “!” – tegn. Et utropstegn! Det forsvant ganske raskt, med en gang musepilen pekte på ikonet. Internettet var borte. Så la jeg merke til at strømmen hadde gått ute. Det var mørkt. Lyset på rommet mitt gikk også av. Jeg sjekket at PC-en ville ikke lade og lyset ville ikke på. Strømmen hadde virkelig gått.
– Mamma! ropte jeg. – Strømmen har gått!
– Jeg vet det, vennen, ropte hun tilbake, nedenifra. Jeg løp ned til mamma og så at hun begynte å tenne stearinlys. Hun fiklet med fyrstikken og jeg tok likevel og hjalp henne med å tenne på. Det var lunt og stemning i stua. Vi skjønte ikke helt hvorfor strømmen hadde gått, og vi fikk heller ikke ringt noen. Vi var helt alene uten strøm, vann og internett!
– Hvordan skulle dette gå? spurte jeg redd og fortvilet.
– Ikke vær redd, jeg skal finne ut en løsning. Du kan gå og legge deg, det er sent. Jeg gjorde som hun ba meg om for jeg var allerede blitt veldig trøtt etter å ha vært på PC-en så lenge.
Neste dag virket heller ikke strømmen. Alt var som i går. Det har gått opp for meg at jeg ikke kunne bruke PC og mobiltelefonen. Jeg hadde ikke mer strøm igjen og alt virket som i gamledager, tenkte jeg. Det var som om ingenting i huset virket lenger, og det var som om det var tomt. Jeg gikk ned til kjøkkenet og på vei ned luktet jeg god mat. Hadde jeg innbilt meg? Det luktet litt som … spagetti.
– Det er alt vi har, spagetti fra i går, sa mamma. Hun så ganske deppa ut. Hun smilte ikke. Kanskje hun tenkte på det som skjedde i går og at hun ikke fikk vasket håret sitt før strømmen hadde gått. Det stod helt hulter til bulter og hun så ut som et troll.
– Jeg bryr meg ikke hva det er, så lenge det er spiselig og at det er mat, sa jeg. Jeg var likevel så glad for at vi hadde noe å spise, ellers hadde vi sultet i hjel. Jeg gikk bort til kjøkkenbenken og dro ut noen skuffer. Heldigvis hadde vi også noe tørt mat som knekkebrød og noen småkjeks.
– Skal du ikke spise? spurte jeg mamma og så på meg da jeg kikket i skapet.
– Jeg har spist. Senere får vi besøk av min gode venninne, Lena, som skal si litt om hvordan det står til. Hun mente sikkert alt det som skjedde i går: Strømmen, internettet også videre.
– Ding dong! Mamma åpnet døra og hun så plutselig gladere ut.
– Velkommen, Lena!
– Hei, Siri! Så hyggelig å treffe deg igjen. Vet du hva? Jeg har nyheter til deg! sa hun blidt.
– Om det er gode eller dårlige nyheter, så bare kom med det! Jeg så at de tok veien inn til stua og jeg bestemte meg for å hilse på Lena for å være hyggelig. Jeg var uansett så nysgjerrig på hvilke nyheter hun ville komme med i dag. Hun jobbet i NRK, fikk jeg vite. Hun var blond, pen og vakker. Håret hennes skinte som om det var blitt vasket i går. Sammenlignet med mamma var hun som en superstjerne og et idol.
– Jo, begynte hun. – Det er jo slik at dere ikke må bli redd, for nyhetene sier at det har oppstått en akutt energikrise i verden og at alle private har mistet strømmen.
– Oi! gispet jeg og mamma nesten i kor. – Hvor lang tid tar det før strømmen er tilbake, da? spurte jeg fordi jeg var så nysgjerrig. – Hmm, det er usikkert, men jeg har hørt at myndighetene har sagt eller det har gått rykter om at det kan gå en hel sommer før strømmen er tilbake. – Takk for opplysningen, men … er du helt sikker?
– Kan nok bekrefte det, hvis jeg hadde internett, dessverre.
Jeg kunne ikke tro det! En sommerferie uten Candy Crush Saga, internett og mobil! Og spesielt uten strøm! Hvordan skal jeg leve uten alt dette? Maten … Aldri mer varm mat! Og aldri mer vann! – Det går ikke an å ringe og dekningen virker heller ikke, sa Lena. – Uff, dette er virkelig ille. Mamma begynte å få tårer i øynene. – I gamledager var det ikke så ille, vi hadde til og med strøm på den tida! hikstet hun.
Det var vondt å se mamma sånn. Akkurat nå følte jeg at jeg skulle ønske at alt gikk som det skulle være, for det var virkelig vondt å se verden slik. Om jeg hadde fått sjansen til å se rundt meg. Alt var så kjedelig nå, nåtiden var som å leve i gamledager.
– Hva ville dere ha gjort hvis dere mistet strømmen?
