Vurdere å ta billappen?

Jeg skulle ønske at jeg hadde lappen nå. Da kunne jeg uten problemer kjøre fra A til B selv, uten å måtte be andre om å kjøre meg dit jeg skal til. Jeg har ikke førerkort og noen ganger kan det være vanskelig å dra avsted. Spesielt når jeg jobber som tilkallingsvikar. På morgenen er det ingen problem å spørre sjåføren om å kjøre meg, men etter lunsj må jeg ta bussen fordi sjåføren er på jobb.

Mange lurer hele tiden på når jeg har tenkt til å ta lappen. Å sitte bak rattet og kjøre tør jeg ikke fordi det har skjedd mye rart når jeg har prøvd. Noe inni meg sier at jeg ikke klar, rett og slett. Det koster jo en del å ta øvelseskjøring og oppkjøring fordelt på flere timer. I gjennomsnitt koster det ca. 30 000 kroner å ta førerkortet ifølge altomforerkortet.no.

På ungdomsskolen tok jeg teorien i trafikk etter skolen var ferdig og jeg har vært på mørkekjøring gjennom en kjøreskole som holder til i byen. Jeg har også øvelseskjørt i fritiden sammen med en dyktig sjåfør. Første gang jeg øvelseskjørte fant sted på en stor parkeringsplass ved Travparken. Der har jeg vært et par ganger og en dag da jeg skulle øvelseskjøre, klarte bremsene å svikte og fungerte ikke som de skulle. Jeg øvelseskjørte en bil med manuelt gir, men neste gang ville jeg ha gått for automat gir som er mye lettere å kjøre. Flaks for at det ikke skjedde ute på motorveien, da hadde det blitt en stor katastrofe. Stresset som jeg var, måtte bilberging tilkalles og bilen endte selvfølgelig opp på verksted for å bli fikset i noen uker da det var midt i påskeferien. Og sjåføren var ikke blid for å si det sånn. Uff!

Har jeg gjort et feil valg?

I kveld tenker jeg tilbake på den tiden da jeg gikk på videregående. Jeg husker at det var så godt å komme inn på den linja jeg ønsket meg, som jeg satte på førstevalget. Det var mange rundt meg som mente at denne linja var noe for meg fordi jeg var kreativ og likte å tegne, designe og var veldig interessert i interiør. Første året gikk jeg VG1 Design og håndverk, så tok jeg VG2 Interiør og utstillingsdesign og avsluttet med VG3 Interiør. Dette var yrkesfag, og etter fullført tre år har jeg yrkestittelen interiørkonsulent og oppnådd yrkeskompetanse. Jeg jobbet meg konsentrert og nøye gjennom alle disse årene og fikk gode karakterer i programfagene. Etter å ha fullført interiør kunne man gå ut i jobb eller starte eget firma (som selvstendig næringsdrivende). Min kompetanse innenfor yrket er interiørkonsulent, og i følge utdanning.no, jobber de fleste interiørkonsulenter i møbelbutikker, lampebutikker og lignende. De fleste jobber derfor som butikkmedarbeidere. Noen er også selvstendig næringsdrivende og driver sitt eget firma. Jeg må si at det ikke har vært lett med å finne jobb innenfor det jeg har lært og kan.

Jeg kunne ha bygget meg videre i dette fagområdet. Kanskje som interiørarkitekt eller interiørdesigner, men jeg var i tvil om det var det rette valget. Her er en kort forklaring: Interiørarkitekt har lengre utdanning og kan ofte få større oppdrag. De planlegger helhetlig alt fra utvendig til innvendig hus eller bygninger med styling og interiør, og sitter med tyngre kompetanse enn interiørdesigneren. En interiørdesigner har som regel kortere utdanning, men former interiører, og elementer som et interiør består av, som planløsninger med rombehandlinger, fastinnredning og møbler.

Noen ganger synes jeg det er for dårlig at jeg ikke får brukt kompetansen min. Før vinterferien var jeg innom en rådgiver der jeg snakket om min situasjon og hva jeg tenker å gjøre videre. Hun sa at det var vanskelig å få jobb innenfor interiør og det var sant, da jeg selv har prøvd å søke på ulike interiørstillinger uten å få jobb innenfor fagfeltet. Det jeg lurer på nå er hvor mye utdanning og erfaring jeg må ha for å kunne jobbe med det jeg har lyst til? Har jeg gjort et feiltrinn her, der jeg har sløst bort 3 år for å ta noe jeg sannsynligvis aldri kommer til å jobbe med senere i livet?

Jeg håper ikke dette var et feiltrinn, for interiør er noe jeg brenner for og som jeg skulle ønske kunne bruke senere i livet også – for eksempel når jeg skal style min første leilighet og gi andre gode tips og råd.

#personlig #interiørkonsulent #interiørarkitekt #interiør

Driver du med YouTube? Da kan du tjene masse penger

Driver du med YouTube? Hvis ja, da kan du begynne å tjene penger som alle andre store YouTubere gjør!

Man kan være med i YouTubes partnerprogram når man har en YouTube-kanal. Det er et program der skaperne kan tjene penger på sitt innhold, altså i form av videoer som produseres av YouTuberen selv. Man tjener penger på reklamer som vises i videoene, så hver gang du ser en video hos en YouTuber, tjener den en liten del av annonsene som vises i videoen. Har man kommet så langt på en YouTube-kanal, kan man begynne å tjene penger og kanskje ha muligheten til å leve av å drive med YouTube. Jo større en YouTuber er, jo mer tjener den! Det er mange som ønsker de kunne bli en stor YouTuber, men det kan være vanskelig å komme så langt for noen som ikke har “knekt koden” enda.

Store og små Youtubere hadde mulighet til å tjene penger på innholdet sitt helt til vi fikk denne meldingen lørdag 20. januar angående dette med YouTube partnerprogram:

“16. januar 2018 annonserte vi nye krav som må oppfylles for å bli evaluert for YouTubes partnerprogram. Når en kanal har 4000 timer i seertid i løpet av de siste 12 månedene og 1000 abonnenter, blir den vurdert for programmet.”

Kilde: https://support.google.com/youtube/answer/72851?hl=no

Små YouTubere kan ikke lenger tjene penger på innholdet de produserer.

For noen måneder siden var det å få minst 10 000 offentlige visninger lifetime (til sammen) på videoene for å bli kvalifisert til programmet. Nå vil YouTube at vi skal ha 4000 timer i seertid i løpet av de siste 12 månedene og 1000 abonnementer. Jeg har hverken noe av det, så hva kan jeg gjøre? Med mindre jeg lager flere videoer som inspirerer og mange vil se på min YouTube-kanal så ville kanalen min blitt kvalifisert innen den tiden kommer.

Små YouTubere, deriblant meg, må begynne å jobbe videre og bygge opp kanalen for å kunne tjene på innholdet vi produserer. Det er virkelig surt når mange av oss “små” YouTubere har jobbet lenge med kanalen og ikke kan tjene noe på det vi lager. Jeg har virkelig lyst til å fortsette med det jeg lager og derfor har jeg satt meg et mål om å oppfylle kravene for å kunne bli kvalifisert i YouTubes partnerprogram innen 20. februar 2018. Er du like liten YouTuber som meg, så kan vi sammen klare det hvis vi hjelper hverandre!

YouTube-kanalen min heter forresten CINDYDESIGN. Setter veldig stor pris på hvis du ønsker å abonnere eller se videoene jeg har lagt ut på kanalen min!

– Hva heter din YouTube-kanal?

#youtube #personlig #video #youtubekanal #sosialemedier

Sykt rar drøm og hvordan jeg har det for tiden

I natt våknet jeg av en sykt rar drøm. Klokken var litt over to og jeg merket at tårene rant nedover kinnene mine. Det var enda mørkt og jeg satte meg opp for å komme til meg selv. Tårene stoppet ikke før jeg la meg til å sove igjen. Jeg har hatt en del slike drømmer i fjor, ikke gode men vonde. Som i et mareritt. Vonde drømmer gjorde at jeg ikke klarte å holde tårene tilbake igjen. Det er som om de sykeste drømmene ville fortelle meg noe i forbindelse med hvordan jeg har det for tiden. Drømmen i natt husker jeg ikke så godt, men den var ganske utydelig og hoppet hele tiden frem og tilbake i tid. Litt husker jeg. Det handlet om en avis og temaet press. Jeg likte veldig godt å lese denne avisen og tok den frem i skjul for å bla litt i den. Med en gang jeg åpnet den, kom det en mann stormende ut av det blå, grep tak i avisen jeg holdt i hånden og rev den i stykker foran øynene på meg før jeg klarte å reagere. Jeg lurte på hvorfor i alle dager han gjorde det. Det var som at han ikke ville at jeg skulle følge drømmene mine, og før han forsvant sa han til meg om å gjøre andre viktigere ting i livet fremfor å følge drømmene som han påstod aldri kom til å bli virkelig.

En annen ting jeg drømte om, var press. I dagens samfunn føler jeg det er for mye press. Kroppspress, utseendepress, skolepress, statuspress osv … Det er som en tøff kamp om å være den aller beste og noen ganger kan det være vanskelig å bli akseptert for den man er. Nesten som at alle må være perfekte. Å få høre at du er flink når du er best, det gir et stort løft, men hva om man ikke er god nok fra før? Hva føler vi og hvordan har vi det? Jeg må si at jeg har vært langt nede mange dager i løpet av i fjor 2017, fordi jeg følte at jeg ikke var god nok. Dette har preget meg lenge i mer enn ett år, men jeg begynner å komme meg opp igjen. Det tar bare litt tid og dager. Kanskje et år. Jeg har brukt veldig lang tid, måned etter måned, til å bygge meg selv opp igjen etter ord og kommentarer som såret, vonde dager som aldri skulle ha vært og dager hvor jeg satt helt alene og tenkte stille for meg selv: “Er jeg god nok?”. Slike ting har jeg aldri snakket med noen om, og på bloggen min er det mye lettere å skrive om tanker, fremfor å snakke om det, synes jeg. Vi har lært at ingen er perfekte, alle er forskjellige når det gjelder personlighet, utseende, kropp, hvordan vi gjør ting og hva vi velger senere i livet. Press er bare en av livets faser som vi alle sammen må igjennom, dessverre, men noen ganger kan det være vanskelig å komme gjennom det selv uten hjelp og støtte.

Bildet over får meg forresten til å føle meg litt bedre, haha. Det er en morsom edderkopp som sitter godt plantet i sofaen og koser seg med en avis.

#personlig #drømmer #meninger #press #tanker

Jeg ble frastjålet en paraply

Jeg kan ikke tro at noen vil ta med seg ting som ikke er deres eget! Det kalles jo rett og slett for stjeling og tyveri. Hva oppnår de med det? Denne gangen vil jeg snakke om at jeg ble frastjålet en paraply (selv om jeg hadde merket med navn på).

En paraply her, en paraply der … Det er mange som eier en eller flere slike, og som ikke skriver navn på paraplyene sine. Når noen legger dem igjen, tar andre dem med seg. De fleste paraplyer er sort farget og sammenleggbare, derfor er de lette å ta med. Paraplyer brukes til å skjerme mot regn og annen nedbør.

Vel, her kommer den irriterende hendelsen torsdag 16. november: Jeg kom som vanlig, gikk inn i den lille garderoben og gjorde meg klar for dagen. Det hadde regnet en del da jeg kom, så jeg brukte paraply den dagen. Jeg la fra meg den sammenleggbare paraplyen ved siden av mitt skap på gulvet i garderoben. La den ikke inn i selve skapet siden paraplyen fortsatt var våt av regn og det lille skapet jeg fikk utdelt har blitt så stappfullt i det siste (har blant annet en stor dress der inne). Paraplyen var liten og sort farget, og jeg hadde merket med mitt navn på. Men, jeg lot paraplyen stå igjen utenfor skapet mitt som jeg hadde gjort mange ganger før. Det skulle jeg ikke ha gjort denne dagen da jeg ikke tenkte over at den ville bli stjålet før jeg skulle til å gå hjem. Da jeg skulle til å dra hjem, kledde jeg på meg og tok ut sekken min som lå i skapet.

Paraplyen min var forsvunnet. Den stod jo utenfor skapet mitt sist jeg så til den, men nå var den plutselig borte vekk. Noen må ha tatt den. Det som er så rart er at den skyldige ikke forsynte seg med de store paraplyene som stod “gjemt” bak det venstre hjørnet ved siden av skapene. Der har de stått i mange uker så vidt jeg husker (og ingen eier dem, det står ikke navn på?). Da skjønner jeg ikke hvorfor noen vil ta med seg akkurat min paraply der det tydelig står mitt navn på? Fordi den er liten og sammenleggbar og “vanlig” – det første de ser? Kom meg nesten ikke hjem uten paraply, så mye det regnet der ute. Måtte låne en stor unnamed paraply derfra da jeg ikke hadde noe valg. Den ble med meg tilbake neste dag. Lånte den tross alt og da klarer jeg fint å sette den tilbake der den stod.

Nå har jeg skaffet meg en lås til skapet. Å ha et skap uten lås risikerer jeg at hvem som helst kan åpne opp og bare forsyne seg. Anbefaler derfor alle å skaffe lås til skapene sine uansett hva dere har i skapet.

Du ville nok ha sagt: Det er bare en paraply, hvorfor skaffer du deg ikke en ny en. Jeg vet at paraplyen min ikke betyr så mye for meg, men jeg ser på det som ganske kjipt å bli frastjålet ting som jeg har kjøpt med mine egne penger. Vet du hva, den var faktisk ganske ny og ikke kjøpt for lenge siden. Hvis den hadde vært ødelagt eller godt brukt, så hadde jeg ikke tenkt så mye på det. Paraplyen kommer aldri tilbake der den stod. Eller den er lånt, noen har tatt feil? Tenk dere det, hvis det hadde vært en jakke eller en mobil som hadde stor verdi, da hadde de fleste som har frastjålet det blitt veldig sinte og opprørte. Tips: Legg aldri igjen verdisaker uten tilsyn, det har jeg allerede lært.

Etter noen dager uten tegn til paraplyen innser jeg at den har blitt stjålet. En paraply fattigere. Om noen har tatt den med vilje, ville de sannsynligvis ikke levere den tilbake igjen. De vil ha den selv. Tror neppe den vil dukke opp igjen …

#personlig #paraply #meninger

Dette er skikkelig flaut

HVORFOR MEG … Jeg aner egentlig ikke hva som har skjedd med iPhonen min. Den har plutselig oppført seg utrolig rart i det siste. Med rart mener jeg at batteriet ikke holder seg lenger som det skal (etter iOS 11 oppdatering, batteriet blir fort flatt etter nyeste iOS 11.0.3 programvareoppdatering) og synkronisering av kontakter. Så irriterende, det er som telefonen lever sitt eget liv. Apple må snart fikse de problemene som også mange andre sliter med på sine iOS-enheter.

Nå nettopp gikk jeg gjennom mobilen for å slette noen bilder og da jeg var ferdig med det, trykket jeg inn på kontakter og la merke til synkronisering av kontaktene ikke virket som det skal. Det var helt tomt og jeg lurer på hvor kontaktene mine har blitt av? Nei, ikke si at jeg har mistet alle kontaktene! Tenk at alle de telefonnumrene jeg har lagt til fra før av, ikke er lenger på lista mi, utenom telefonnumrene til familien. Jeg har prøvd å kopiere kontakter fra Mine Kontakter (skyen) og fra SIM-kortet, men alt jeg fikk tilbake var de få personene som jeg hadde for lenge siden. Dette er virkelig kjipt, spesielt når jeg hadde lagt til så mange kontakter. Tipper det har noe med iCloud å gjøre og at jeg har tuklet med en knapp som har stoppet synkroniseringen. Man vet aldri hva som skjer. Jeg har fortsatt meldinger fra noen som jeg hadde på kontaktlista, men nå står de oppført kun med telefonnummer og ikke navn. Det er jo bare å legge de til igjen, men resten blir en utfordring: Jeg må nesten spørre om å få telefonnumrene deres eller se om jeg har skrevet det ned et sted siden jeg og mobilen er ganske “tom” akkurat nå …

#mobil #teknologi #apple #iphone #icloud

Hvilken farge ser du på skoene?

Skomysteriet. Bildet av skoene spres som ild i tørt gress. Det hele startet med da Nicole Coulthard la ut et bilde av skoene sine på Facebook-gruppen Girlsmouth. – Hva ser dere, jenter? Please, si at det er rosa og lyserosa, skriver hun. De fleste i gruppen mener skoene er mintgrønne og grå, men noen sier de er rosa og hvite. Når jeg ser på bildet under synes jeg skoene ser mintgrønn og litt grå ut. Hvilken farge ser du på skoene? Fasit nederst i innlegget!

 

Fasit:

De virkelige skoene er rosa og hvit fordi bildet dere så over var tatt med blits i mørket, så det ser ut turkis og grå ut (avhenger av hva slags belysning du bruker).

Er ikke det disse skoene fra Vans? Vans selger bare disse type skoene i fargen rosa og hvit, ikke turkis og grå.

#sko #personlig #meningsmåling #mening #farge

Når mobilen er en distraksjon

Vi har alle hørt om en god natts søvn er viktig for å kunne fungere neste dag. Å sove 7-9 timer hvert døgn er best. Før jeg legger meg tar jeg en siste mobilsjekk. Kjenner du deg igjen, at du bare må gjennomgå mobilen din før du legger deg? Du er ikke alene …

Jeg er en av de som sjekker mobilen flere ganger om dagen. Min mobil er en smarttelefon som har uendelig mange funksjoner. Likevel klarer jeg å legge den fra meg en stund ettersom jeg ikke har lastet ned mange spill på den og at jeg har ganske få apper (kun standardappene som fulgte med mobilen). Har lovet meg selv at jeg ikke skal spille så mye på den, så har jeg også skrudd av alle varslene på de fleste appene utenom de viktigste som “meldinger” og “anrop”. Grunnen til det er for å unngå distraksjoner.

Når vi snakker om å bli distrahert, så har jeg forresten avinstallert Snapchat-appen siden jeg ikke lenger bruker den til noe spesielt. Aner ikke hvorfor, men føler at jeg ikke har behov for å oppdatere unødvendige ting som forsvinner etter 24 timer, og i tillegg finnes story på Instagram som nesten ligner på Snapchat der man kan legge ut “mystory” så alle kan følge med på samme måte. Bare sånn midlertidig, maybe jeg kommer tilbake en eller annen gang når jeg har tid.

Skrur du av mobilen om natta? Eller kanskje du erstatter mobilen med vekkerklokka? Her har du meg: Når jeg sover er mobilen min på nattbordet, avslått. Jeg sover bedre og når jeg bruker vekkerklokka som alarm, noe som er så lurt.

#teknologi #mobil #søvn #distraksjon #personlig

Jeg vil ikke gi opp – hva nå?

10 dager har gått siden den andre Instagram-brukeren min ble deaktivert uten grunn. Joda jeg fikk en grunn, men det er ikke sant at jeg har latet som om jeg er en annen person. Les om det jeg skrev HER hvis du ikke vet hva jeg babler om. Hele denne saken er så komplisert og det er nesten umulig å kontakte Instagram support, man må nesten bare rapportere noe for å kunne gi beskjed til dem. Hvor mye må jeg bevise for at jeg er meg? Jeg har vist pass, gyldig bilde ID, dokumenter med bevis og screenshots fra PC som har med denne saken å gjøre. De første gangene jeg sendte, fikk jeg svar (sånne autosvar sannsynligvis på norsk), men nå svarer de meg ikke i det hele tatt. Svaret jeg sist fikk var dette: “Vi kan ikke gi deg tilgang til denne brukerkontoen eller gå videre med forespørselen din, ettersom vi ikke har mottatt gyldig legitimasjon som stemmer overens med informasjonen som er oppgitt i brukerkontoen.” Altså det er umulig å få tilbake en konto som har blitt deaktivert uten grunn? Blir bare for dumt i mine øyne. Jeg har prøvd å logge inn med e-postadressen jeg registrerte på kontoen, men den virker ikke? Kan hverken tilbakestille passordet eller prøve å logge inn.

Min andre Instagram-bruker linket jeg til som en bedriftsprofil. Der la jeg ut mange edits, bilder av konserter og festivaler jeg hadde vært på, og jeg hadde jobbet meg oppover i mange år. Jeg hadde ca. 1600 følgere der, mange flere enn på @cindydesign. Sykt, ikke sant? Men, jeg brukte ikke mitt eget navn, bare oppfant et fantasinavn som var mer “meg” (det betyr ikke at jeg later som om jeg er en annen, for ingen av bildene jeg la ut hadde noe med folk å gjøre). En dag (4. september) ble den *poof* borte, Instagram tok og deaktiverte kontoen og ingen visste hva som skjedde med den.

Jeg vil ikke gi opp for noe jeg har drevet med i mange år, og det føles så urettferdig å ikke få lov til å fortsette med det jeg liker å holde på med. Jeg lurer på om jeg noen gang får brukeren tilbake.

#instagram #personlig #tanker #meninger

Folket har talt

I går kveld hadde vi tenkt til å følge med på valgvake, men jeg endte opp med å legge meg kl. 23. Litt senere enn vanlig. I dag morges sjekket jeg valgresultatet og det ser ut til at Erna Solbergs regjering, Høyre, vant og de skal lede Norge i de neste fire årene i samarbeid med Frp, Venstre og KrF … Hvordan skal det gå videre?

Faksimile: fvn.no

Det er mange som synes de fire årene som har vært, ikke har gått så bra. La oss nevne noen eksempler: Utdannelse har blitt mye mer viktig å ta og fullføre for å bli noe i fremtiden, de har innført fraværsgrensen i videregående skoler, de har bygget flere nye veier (er det virkelig nødvendig?), mat (spesielt sunne matvarer) har blitt dyrere, flyktningstrømmen, kutt her og der spesielt hos de eldre i sykehjem … OG: Mangel på faste jobber og fulle stillinger skaper den store forskjellen. Forskjellen mellom de fattige og rike øker betydelig i Norge og det betyr at flere fattige velger å stjele for å kunne klare seg. Mer kriminalitet i landet vårt. Hvorfor må det være sånn? Men nå har de blåblå regjeringen makten og de kan gjøre hva de vil.

#tanker #meninger #samfunn #norge