Hvordan er det å gå fra å jobbe i barnehage til å jobbe på barneskole og SFO?
Etter mange år som vikar i ulike barnehager og skoler har jeg kjent på forskjellene. Som vikar fikk jeg mindre ansvar enn om jeg hadde vært fast ansatt, noe som ga en annen arbeidshverdag. I midten av februar startet jeg i en ny stilling, og siden da har jeg reflektert mye over kontrastene mellom barnehage og skole/SFO. Overgangen har vært lærerik, og jeg har fått et helt nytt perspektiv på arbeid med barn i ulike aldre og miljøer.
Har du jobbet i barnehage, skole og/eller SFO, kjenner du deg sikkert igjen det som nevnes. Husk at det er mine egne refleksjoner og erfaringer som nevnes i dette innlegget.
Barnehage:
✅
Sterkere relasjoner til barna – følger barna tett gjennom hele dagen. Jobber man på forskjellige avdelinger i samme barnehage, kan man bli bedre kjent med barna.
Lek – leken har stor betydning for læring og utvikling. I barnehage er man mye i lek med barna, på gulvet. Vi kan starte en lek, invitere til lek og være kreativ med leken og bygge den videre.
Mer tid utendørs – mange turer og uteaktiviteter. Bruker også nærområdet aktivt.
Fysisk aktiv jobb – mye bevegelse. Noe som gir en sunn og aktiv hverdag.
Ingen dager er like – mange morsomme og rørende øyeblikk i løpet av dagen.
Samlingsstundene – alltid underholdende og inkluderende.
Rutiner og dagsplan – skaper trygghet og gir en oversikt over hva vi gjør i løpet av dagen.
❌
Fysisk krevende i lengden – en del løfting og hjelp til stell. Det hjelper å bruke hjelpemidlene som barnehagene har. Ergonomi er lett å glemme i en travel barnehagehverdag.
Ved sykdom/få folk på jobb kan det til tider være veldig hektisk og belastende.
Høyt støynivå – små barn kan lage mye lyd! Alt fra gråt til roping og skriking. Noen barn har også ekstra mye energi.
Kan oppleves mye – spesielt i starten av barnehageåret når det begynner mange nye barn og det er nye rutiner å forholde seg til. Noen trenger trøst, et fang å sitte på osv … Det spørs hvor mange barn som er i gruppen og på avdelingen.
Fravær, møter og sykdom – er den del av barnehagehverdagen, men hvis jeg skal snu til det positive, så trenger barnehager alltid vikarer når det er behov for ekstra hender.
Skole:
✅
Meningsfylt arbeid – får bidra til barns utvikling og læring, noe som kan være veldig givende.
Eldre barn er mer selvstendige – trenger mindre praktisk hjelp. De klarer mye selv ved at vi voksne veileder og forklarer hvordan de skal gjøre det.
Faste rutiner – dagene blir mer forutsigbare med timeplaner, dagsplan og friminutt.
Mer pedagogisk arbeid – hjelper elever faglig og sosialt.
Mulighet for større stilling – lettere å kombinere skole og SFO for flere arbeidstimer.
Arbeidstid – begynner ikke like tidlig som i barnehage. Det har egentlig ikke så mye å si for meg, da jeg er fleksibel.
Lengre ferie – mange får oppleve å ha lengre ferie fordi de har jobbet inn timene.
❌
Strengere struktur – mindre fleksibilitet i hverdagen. Som bestemt klokkeslett for undervisning, pauser og aktiviteter.
Ofte mindre rom for spontan lek eller aktiviteter, fordi undervisningen følger en læreplan.
Mer konflikthåndtering enn i barnehage – eldre barn kan ha større utfordringer sosialt og de kan trenge ekstra støtte.
Fysisk belastning – mye ståing, gåing og løping.
Mye man må stå i selv – spesielt hvis det er barn som trenger ekstra oppfølging. Det hjelper å samarbeide og avlaste hverandre.
SFO:
✅
Varierte arbeidsoppgaver: Lek og aktiviteter – være kreativ med utelek, forming, matlaging osv …
Eldre barn er mer selvstendige – de kan for eksempel klare å gå hjem selv, ta ansvar, rydde og holde god orden på plassen sin.
Frilek – barna velger hva de vil gjøre, hvem de vil leke med. Noen ganger er det også voksenstyrte aktiviteter de kan delta i.
Vennskap – barna har muligheten til å utvikle nye vennskap på SFO.
Mindre press enn i undervisning – ingen vurderinger eller krav om faglig undervisning.
❌
Delt arbeidstid – siden SFO foregår på morgenen og etter skoletid i ettermiddag. Det blir fort lange dager hvis man jobber i skoletiden og etter skoletid. Jeg kunne fint jobbet lengre dager, men det kommer an på hva man foretrekker.
Støy og uro – barn i skolealder har mye energi, og det kan bli litt mye når det er mange samlet på samme plass. For noen kan det være vanskelig å finne roen. Da hjelper det å komme seg ut etter en lang skoledag.
Ingen dager er like – noen dager kan være mer hektiske enn andre. For eksempel hvis det er mange barn og mye rundt skjer.
Konflikthåndtering – barn tester grenser, og det kan være små konflikter inni mellom.
SFO blir ofte sett på som “barnevakt etter skoletid”, selv om det ikke er et pedagogisk tilbud med undervisning. SFO er mer enn bare det.
Uansett om man jobber i barnehage, skole eller SFO, har alle jobber sine utfordringer og gleder. For meg har det vært spennende å oppleve forskjellene og finne ut hva som passer best for meg.
Hei bloggen! Nå har gått en stund siden jeg har oppdatert her inne. På mandag startet jeg i ny jobb! Det er en utrolig spennende og meningsfull jobb hvor jeg får muligheten til å gjøre en forskjell. Første uken har gått til å bli bedre kjent. Jeg har endelig fått meg en fast deltidsjobb på skolefritidsordning. Tidligere har jeg jobbet i andre skoler og fritidsordninger, så dette er ikke helt nytt for meg. Det er likevel en overgang og en forandring når jeg har jobbet i barnehage så lenge og skal begynne rett i skole. Når det er behov får jeg jobbet litt i skoletid, og det er veldig bra! Jeg ser frem til å lære mer i den nye jobben og håper at jeg kan bidra med min kompetanse.
Høsten er vakker! I denne aktiviteten skal vi lage høstbilder eller kunstverk av høstmaterialer – trepinner, kongler, kastanjenøtter og små steiner. Disse enkle og flotte materialene finner vi lett ute i naturen, og de kan forvandles til alt fra morsomme figurer til vakre dekorasjoner. La barna slippe fantasien løs og skape noe unikt med de flotte naturmaterialene som høsten har å by på!
Du trenger:
Papptallerkener
Skolelim
Trepinner/pinner
Kongler
Kastanjenøtter
Små steiner
Maling (har brukt ReadyMix, gul, oransje og rød)
Pensler
Plastøyner
Slik gjør du:
Finn frem papptallerkener og materialer.
Start med å spre skolelim på tallerkenen.
Sett på kongler, steiner, kastanjenøtter, pinner osv …
Sett til tørk tallerkenen (limet tørker over natta).
Finn frem maling, bland fargene for å få skikkelige høstfarger og mal på.
Lim på plastøyner.
Legg til tørk og heng opp kunstverkene på veggen.
Jeg synes alle ble skikkelig unike og kule! Noe jeg skulle ha gjort annerledes er at malingen skal på før plastøynene. Derfor var noen plastøyner dekket av maling. Formingsaktiviteten ble gjort på flere dager (liming og tørking).
I begynnelsen av mai hadde jeg en formingsaktivitet med barna hvor vi lagde kranser til 17. mai, Norges nasjonaldag. Kransene er laget av papptallerkener. De ble malt i rødt og dekorert med kongler i fargene rødt, hvitt og blått. 16. mai pyntet vi uteplassen med de flotte 17. mai kransene.
Fra Skinnvotten til de vakre vårblomstene. Tidligere var håndavtrykkene en del av Skinnvotten, men nå har de blitt til “blomster” som pryder langs vinduene i avdelingen. Hvor kult er ikke en vårfrisk oppgradering? Noen ganger fungerer gjenbruk av barnas kunst.
17. mai krans må jeg få gjort ferdig i løpet av neste uke, for Norges nasjonaldag er like rundt hjørnet (på fredag).
Tenk å lage noe så kreativt som påskekyllinger av kaffefiltre! Barna har dekorert dem med øyner, nebb, fjær og tegnet med tusj. Da de var ferdige med å pynte, fikk de ta litt vann på kaffepapiret for å se hvordan tusjfargene spredte seg utover. For å få til dette må tusjene som er blitt brukt være vannløselige. Det gir en fantastisk kunsteffekt!
Da var karsen sådd i påskekyllinger (plastkopper), og nå venter vi i spenning. Karse er en av de enkleste urtene å dyrke, og den vokser veldig raskt. Etter 2 – 3 dager kan vi se at det spirer.
Du trenger:
Plastkopper
Karsefrø
Bomull
Klistremerker øyner
Nebb
Fjær
Skolelim
Vann
Slik gjør du:
Den ene plastkoppen skal være påskekyllingen. Sett på øyner og nebb. Lim på fjær.
Den andre plastkoppen brukes til å så karse. Legg bomull nederst i koppen, og ha i frø. Husk å vanne.
Stable koppene, koppen med karse i påskekylling koppen.
Sett karsen på et lyst sted. Husk å se til karsen, vann når det er behov.
Karse spirer etter noen dager.
Mye har vokst!
Tips:
Vi har brukt to plastkopper da de holder bedre på formen.
Plukk eller klipp karsen når den er grønn, høy og fin.
Er det et påskeegg eller en påskekylling? Barna har vært kreative med å skape fargerike mesterverk som nå pryder barnehagens vindu og vegger. De har fått utdelt et gult ark formet som et egg som de kunne pynte med fjær, øyner og nebb. Noen hadde lyst til å tegne og fargelegge, så det var fullt mulig. Se hvor fantastiske alle ble!
I votten er det rom for alle! Barna har utforsket sine kreative sider ved å male hendene sine og lage fargerike håndavtrykk med primærfargene – rød, blå og gul. Hvert håndavtrykk ble klippet ut og limt sammen til et vakkert kunstverk på det store vinduet i avdelingen. De ble formet som en stor, fargerik skinnvott.
Dette spennende prosjektet ble inspirert av det klassiske eventyret om Skinnvotten, hvor fellesskap og samarbeid står i fokus. Gjennom å bringe denne historien til liv gjennom kunst, har barna ikke bare uttrykt seg kreativt, men også utforsket verdien av å inkludere alle og dele våre ressurser.
Dekorer taket til karnevalsfesten! Finn frem en magnetisk trekantform å tegne av på fargearkene, deretter klipp ut formene, ta hull i hver av trekantene og heng dem opp på en tråd. Disse kalles for vimpel, vimpelflagg, girlander … Var det ikke stilig og fargerikt?
