Jeg skulle ønske at jeg hadde lappen nå. Da kunne jeg kjøre fra A til B selv, uten å måtte be andre om å kjøre meg dit jeg skal til. Når jeg ikke har førerkort, er det ikke lett spesielt når jeg plutselig får en telefon og de trenger vikar. På morgenen er det ingen problem å spørre sjåføren om å kjøre meg, men etter lunsj må jeg ta bussen fordi sjåføren er på jobb.

Mange lurer hele tiden på når jeg har tenkt til å ta lappen. Å sitte bak rattet og kjøre tør jeg ikke enda fordi det skjedde mye rart sist gang jeg prøvde. Noe inni meg sier at jeg ikke klar, rett og slett. Det koster jo en del å ta øvelseskjøring og oppkjøring fordelt på flere timer. I gjennomsnitt koster det ca. 30 000 kroner å ta førerkortet ifølge altomforerkortet.no.

På ungdomsskolen tok jeg trafikalt grunnkurs etter at skolen var ferdig og jeg har vært på mørkekjøring gjennom en kjøreskole som holder til i byen. Jeg har også øvelseskjørt i fritiden sammen med en dyktig sjåfør. Første gang jeg øvelseskjørte fant sted på en stor parkeringsplass ved Travparken. Der har jeg vært et par ganger og en dag da jeg skulle øvelseskjøre, klarte bremsene å svikte og fungerte ikke som de skulle. Bilen jeg øvelseskjørte med, hadde manuelt gir. Neste gang ville jeg ha gått for automat gir som er mye lettere å kjøre. Flaks for at det ikke skjedde ute på motorveien, da hadde det blitt en stor katastrofe. Stresset som jeg var, måtte bilberging tilkalles asap og bilen endte selvfølgelig opp på verksted for å bli fikset i noen uker da det var midt i påskeferien. Og sjåføren var ikke blid for å si det sånn. Uff!