Til deg blogger, bruk hodet

Å blogge har blitt mye mer populært og vanlig i dag enn for noen år tilbake. Mange liker å dele hverdagen sin på en blogg med for eksempel hva man gjør, opplever eller kanskje noe veldig privat som egentlig ingen bør vite noe om. Noe jeg ser ofte når jeg er innom og besøker mange blogger, er at noen ikke er fullt klar over hva de egentlig deler på nett. Noen er kanskje unge, helt klart, men har de ikke noen gang tenkt på hva som kan bli slått tilbake på, hva som kan få konsekvenser og som andre kan søke opp i senere når et innlegg blir trykket publisert? Når et innlegg blir lagt ut, kan hvem som helst lese og kopiere videre, spre det selv om man sletter innholdet etter en stund. Hva om venner, bekjente eller arbeidsgivere kan se. Tenk: Hva kan deles og hva bør ikke deles med alle på nett?

Internett er stort, og det er også blogg. Ta for eksempel toppbloggere, de som ligger øverst på topplisten. De tjener godt fordi vi leser bloggene deres hver eneste dag fordi vi er så nysgjerrige på deres liv. Mange av dem er ganske åpne om hvordan livet deres er, hva de har gjort med seg selv som operasjoner de har tatt. Er de forbilder, liksom? Vise at det er greit å gjøre noe med for eksempel utseende sitt når man ikke er fornøyd med seg selv? Eller hva med de som skal få eller har fått barn, skal alt av privatlivet brettes ut på nett og si at det er flott å få barn i så tidlig alder? Dette kan påvirke oss, forandre våre valg og få oss til å vurdere hva som er rett og galt.

The Brain of a Blogger – Infographics Online

I dag vil mange fortsatt brette ut privatlivet på nett, bare for å få ut det en har holdt tilbake lenge. Kanskje en dyp hemmelighet eller noe som ingen vet om. Bare for å få det ut, få oppmerksomhet eller ha noe å skrive om, som vi sier det. For pengene, lesere og selvfølgelig media som også ønsker å dele innleggene deres bare for å tjene likes, klikk og seere. De må ha noe å skrive om, de også. Så lenge de har noe å skrive om og de tjener på det, så gjør det nok ingenting for dem – det er jo jobben deres. Det samme har bloggere som lever av å skrive.

Klart det, å være en offentlig person er slettes ikke lett. Vi vet alt fordi personen åpner seg på nett. Er man heldig får man mange positive tilhengere eller så får man haters på det man skriver og legger ut. Man kan hate noen, men man må ikke personangripe på nett. Bruk hodet, for det finnes noe som kalles nettroll – folk som skriver stygt om andre på nett og som vil dra andre ned. Jeg har ikke hatt haters (er heldig for det), men det er fordi bloggen min ikke er så stor enda, men jeg har satt meg et mål om å komme langt som da jeg begynte å blogge, og håper det en dag vil skje. Kanskje det tar dager, uker, måneder … et år? Hvem vet.

A wallpaper with keywords

Nå sitter jeg her med mange spørsmål som jeg hele tiden tenker og grubler over, men som blogger selv er jeg bevisst på hva jeg selv legger ut og hva jeg deler med andre. Jeg har gjort en liten tabbe feil jeg også. Den gangen jeg delte et bilde med motiv av meg selv med noen andre uten å spørre om lov (var på ungdomsskolen?), som andre ikke hadde likt at det ble delt videre på bloggen min. Altså, det var et helt vanlig bilde som også kom på skolens hjemmeside, men siden noen reagerte på det, måtte jeg fjerne det. Og på videregående skjedde det igjen, først spurte de om jeg kunne ta bilder av dem så de kunne komme på bloggen min, og jeg måtte bekrefte at det var ok å legge ut bildet, men senere: Nei, slett bildet av oss, det ble ikke fint – da fikk jeg beskjed om å slette det. Siden å legge ut bilder av andre har blitt så strengt (man må spørre om det er greit å ta bilder), tør jeg ikke lenger å legge ut bilder av andre enn meg selv, og det gjør bloggen min så uinteressant å lese. Men hva så, må virkelig alt dokumenteres?

Det ble litt langt, men det jeg vil få frem i dette innlegget er: Vi har alle sammen en eller annen gang i livet, lært om nettvett enten på barneskolen, ungdomsskolen eller videregående skole. Vi må være klar over hva vi deler på nett og hva som er lurt å holde tilbake på. Ikke alt må deles på internett. Snakk med dine småsøsken (om dere har), venner eller foreldre, hør med dem og spør hva de vet om nettvett. Det er viktig å bruke hodet og tenke for å ikke ende opp med mange haters bak seg, og all hemmeligheter havner på nett. Hold det for deg selv, skriv det ned i en dagbok, notatbok eller en bok som ingen kommer til å finne, fordi det er ditt liv og ingen skal kunne snoke i ditt privatliv, med mindre du selv eller andre deler det.

– Har dere noen tanker og meninger om dette?

#tekst #tanker #meninger #toppblogger #personlig #privatliv #blogger #blogg

PC-en er på fiksing, så låner en PC

Skole PC-en min er på fiksing. Det er tastaturet som skal skiftes ut. En kort oppsummering: Jeg var på PC-en, og etter friminuttet kom folk inn. Plutselig ser jeg et glimt av en “flyvende” vannflaske med vann. Det skjedde så fort at jeg nesten ikke rakk å reagere. Heldigvis var korken igjen, så det kom ikke noe ut av det. Det var “E”-knappen som ikke ville “klistre” seg fast til der den hørte hjemme. Jeg klarte ikke å fikse den, dro jeg ned til IT for å spørre. Det skulle bestille nytt, så det tar en uke. Da blir det en uke uten min PC.

Jeg er ikke sint hvis det så ut som det, men bare “hvorfor måtte det skje meg”. Det var ingen stor greie, men man kaster heller ikke fra seg vannflasker så de ikke “flyr” på plass.

I mellomtiden får jeg en låne PC med Photoshop (fikk en som ikke hadde, så jeg spurte om en som hadde). PC-en er grei å bruke, men er litt treig og lukker seg når jeg er på internett. Bruker Internett Explorer som eneste nettleser da, vanligvis går det raskere med Google Chrome. En ting til: Har ikke Adobe Flash, så kan ikke spille spill og redigere bilder. Litt trist egentlig, siden jeg holder på med blogging.

Jeg fikk låne en minnepenn før jeg skulle gå, fikk overført noen oppgaver og produkter som jeg fant. Heldigvis fikk jeg også åpnet Photoshop, så nå er det bare å komme i gang med oppgaven. Jeg gleder meg til å komme videre.

Valgte bort å være russ i år

VG3 er siste året for de som ikke skal gå videre (eller som skal ut i jobb), og mange i klassen har gledet seg veldig mye til å være russ. Å være russ er helt frivillig, men det kan vi være kun en gang i livet. At folk velger å være russ, betyr det å feire at man er ferdig på videregående.

Jeg skulle kanskje være i år (var ikke helt sikker), men valgte det bort i år. Grunnen til det vet jeg ikke. Kan det være all stresset, fest og “ikke tid” som gjør at jeg har droppet det? Å se at andre er russ i år føltes så rart når man ikke er det selv. Folk har det så gøy på den tiden før 17. mai!

Jeg tenker å være russ i neste år, da går jeg sannsynligvis videre på påbygg til generell studiekompetanse som VG4 år. Hvis jeg velger å være russ i neste år, lurer jeg bare på hvilken farge av rød eller blå jeg blir.

#russetid #russ #feiring

Det frister med en ny mobil

Mobilen jeg har nå, er en Samsung Galaxy Trend Plus. Den har jeg hatt i nesten ett år nå, men den ser nesten 100% ny ut. Jeg har vært så forsiktig med den at jeg aldri har mistet den i bakken. Aldri. Jeg bruker ikke deksel, men bruker en mobilveske. Kanskje jeg gått litt lei av mobilen min, siden jeg har hatt den en stund (fikk den i januar i år tror jeg). Og en annen ting jeg ikke liker med den er at batteriet ikke varer evig etter lading (må lade hver dag eller etter to dager). Denne mobilen kostet 400,-. 

Så … her er den:

Snart har jeg også brukt opp all plassen på grunn av bildene jeg tar. Skulle ønske jeg kunne ha en ny mobil akkurat nå, så derfor er jeg med i konkurransen HER. Man kan vinne en iPhone 6 fra iExpress.no. Det hadde vært kult om jeg kunne vinne en, for jeg synes Apple produkter er litt for dyre. Jeg har aldri hatt en iPhone. Jeg har heller ikke penger til å kjøpe ny og god telefon …

Mine gamle mobiler som jeg har hatt:

Nå er de så eldre versjoner, at det ikke er mange som har dem lenger. Har bare kjøpt dem som “kontanttelefon” alle sammen, bruker ikke abonnement (blir litt av en sum hver måned hvis ikke).

#bildeshoutnovember

Å kjøpe til seg blogglesere, er det greit?

Jeg har aldri gjort det og kommer aldri til å gjøre det. De fleste som har kommet seg opp på topplista for blogg.no har enten jukset seg opp ved å kjøpe trafikk (sånn man betaler for å få flere lesere), reklamert overalt i blogger “Sjekk innlegget mitt og kommenter hva du synes om antrekket mitt” osv … Jeg spør: Er det virkelig greit? Mitt tips er å være den bloggeren du er og være et godt forbilde + ha ekte lesere (lesere som kommer av seg selv). Husk også å kommentere tilbake til bloggene som kommenterer til deg.

Det er mange som ønsker og strever med å komme opp der. Selv skal jeg prøve det en eller annen gang. Nå skal jeg prøve å komme opp på Kristiansand topplista (som jeg ligger på nå) og “klatre”  videre oppover. Det er en hard jobb.

– Hva synes dere om å kjøpe til seg (blogg)lesere?

Livet som blogger

Jeg lever livet mitt som blogger. Helt siden 12.07.2009 kl. 21:36, har jeg startet med denne bloggen. Jeg begynte å blogge. ZHUO.BLOGG.NO var min første blogg. Det har vært en tøff tid for meg. Først synes jeg det var gøy og morsomt, også synes jeg det var kjedelig fordi jeg ikke hadde mange lesere og kamera (brukte ofte Google bilder).

Senere startet jeg opp med web-camera (sånn man har på PC-en). Jeg tok mange bilder med web-camera, men bildene ble ikke så bra – bare noen utydelige streker. Jeg ga opp to ganger på grunn av at jeg følte meg dårlig til å skrive. Jeg tok meg pause fra blogging og kom senere tilbake fordi leserne savnet meg (<3).

Da ett år var gått (nå snakker jeg om 2010), fikk jeg flere lesere. De som leste bloggen min, synes den var interessant. Jeg var en annerledes blogger. Jeg var ikke den jenta som blogget om mote, sminke og outfits. Jeg kunne ikke så mye om det. Jeg la ikke ut mange bilder av meg selv. Dere vet kanskje ikke hvorfor? En god grunn er at jeg ikke turde å vise meg frem. Jeg var for sjenert og klarte ikke å dele tankene og meningene. Det var det som gjorde meg annerledes. Derfor var bloggen min en løsning og noe som er viktig for meg. Alt av minne blir spart på ett sted, og det vil bli husket – akkurat som “kjendisene” på internett.

Noen år fremover fikk jeg en mobil med innebygd kamera slik at jeg kunne ta bilder og overføre bilder via USB kabel til PC-en. Da slapp jeg å bruke Google bilder så mye. Det var også noen blogglesere som så og sa at jeg “stjal” bildene deres. Jeg beklager veldig. Hvis jeg ser meg noen år tilbake, alt det jeg skrev, så har jeg faktisk glemt til å oppgi kilder. Hvor bildene kom ifra. Det førte til at jeg la merke til det og at jeg slettet alle innleggene. Jeg ville angre, men jeg håpet at de ville forstå. Til dere som låner bilder fra Google: Husk å skriv kildelink eller hvor du har lånt bildene ifra.

Nå bruker jeg fortsatt mobilen til å ta bilder og noen ganger et kamera. For å si det sånn, mobilen er den jeg har med meg overalt og den er enkel å ha “ved siden av når jeg trenger den”. Blir bildene for mørke eller lyse, redigerer jeg dem på PC.

At jeg lever livet som blogger – det er en hobby for meg, og som jeg har vokset opp med. Jeg får uttrykt mine tanker og meninger, skrive om hverdagen min, legge ut bilder av det jeg har opplevd … ja, man kan skrive om kjempemange ting! Å ha en blogg kan du skrive, lagre dine innlegg, se tilbake hva du har gjort og kanskje tjene penger på bloggen din. Alt er mulig, det er bare fantasien som setter grenser!

– Hvorfor startet dere en blogg?

Bloggen din er et kjært minne

Jeg skriver dette innlegget for å fortelle dere at bloggen deres er et kjært minne. Om du er en kjempeflink blogger som blogger hver dag eller elsker din egen blogg, så synes de fleste at det er som å skrive en dagbok. Vi skriver om dagene vi opplever og forteller det ut til flere lesere ettersom vi poster og poster nye innlegg. Klarer du å blogge flere år på samme blogg, er du god. Da får du “alt på ett sted”, slik at du kan bla tilbake når du blir eldre for å se hva du har gjort den og den gangen. Fantastisk eller hva?

Bloggen min ble opprettet 12.07.2009 21:36. Jeg har aldri slettet bloggen, men bare fortsatt blogget på samme blogg siden da. Jeg har blogget i mer enn 3 år. Jeg har prøvd å variere innlegg og kategori/tema slik at bloggen ble mer interessant (av og til synes jeg den er kjedelig, men hva synes du?).


Bilde: we♥it

Så har jeg hørt fra en lærer før som har sagt dette: – Når du skal få deg en jobb senere en gang og arbeidsgiveren din søker opp navnet ditt på internett for å finne ut om du egentlig er til å stole på. Har du skrevet en blogg før, vil navnet ditt dukke opp – med alle dine publiserte innlegg (kanskje noen for personlige?). Mitt tips er å: Blogge noe som passer til alle typer lesere (det kan være barn i alderen 8 – 10 år som leser det du skriver) og alle i alle aldre. Er du ikke fornøyd med tidligere innlegg; Bla tilbake i arkivet ditt og slett alle unødvendige blogginnlegg. Husk at alt du legger ut kan alle se og lese!