Vi har om brenselceller i naturfagen og bruker en bil som et lite forsøk i klassen. En brenselcelle kan brukes til elektrolyse av vann og til produksjon av elektrisk energi. I de to tankene tar vi halvfull med vann, kobler til ledningene og lader opp ved hjelp av en elektrolyse som skjer i brenselcellen. Det dannes hydrogengass og oksygengass – og man kan få en bil til å kjøre! Etter en stund begynner vannet å boble, renner litt og litt over. Målet er å få bilen til å kjøre ved å lade i ca. 20 minutter, men da vi dro av stikkontakten, kjørte bilen så vidt ved hjelp av små dytt … Vi skal prøve på nytt på torsdag. Feilkilden kunne være strømmen vi hadde kontakten i, for lite spenning.
Så var det mandag igjen. De to første timene starter alltid med matte. Nå går det fort mot små og store heldagsprøver – i neste uke. I matte øvde vi til tentamen, der hele matteboka var pensumet. Vi skal kunne alt fra algebra, funksjoner, statistikk, modellering og sannsynlighet. Og klare å sette inn formler på GeoGebra og Excel. Det er mye teori – slik er matten i påbygging.
I norsk presenterte alle forestillingene og noen på video/film. Måtte le av den videoen jeg og gruppen satte sammen der temaet var “følelser”. Jeg spilte glede som var glad og smilte. Ved bruk av forskjellig typer musikk, virkemidler, sitater og dikt gjorde videoen mye morsommere, og jeg tipper hele klassen koste seg med å se den. Alle hadde forskjellige personligheter/følelser: Sinne, kjærlighet, glede og angst. På torsdag filmet vi videoen på et klasserom med utsikt i en time, men klippene ble ikke så bra da noe hang seg på slutten av de siste 1 – 2 sekundene, så vi måtte spille inn alt på nytt den neste timen. Heldigvis gikk det bra, og vi fikk redigert videoen til en helhet på ca. 4 minutter inkludert bloopers på slutten (kravet var innenfor ca. 5 – 7 minutter).
Etter å ha sett de morsomme forestillingene, så vi på en film som het “Veiviseren”. Det er en samisk/norsk film fra 1987, drama/actionfilm og handler om tsjudenes angrep på uskyldige jegere – en etter en blir drept dersom de får øye på dem og filmens scener foregår på et kaldt og vinterlig årstid.
I norsktimene hadde vi om litterært program der vi ble delt inn i grupper på 5. Vi skulle lage en forestilling på 5 – 10 minutter som skal spilles for resten av klassen mandag 11. april. I utgangspunktet startet vi med et tema og valgte 6 – 8 lyriske tekster som skulle vise bredde i litteraturen og ha ulik tilnærming. Det kunne for eksempel være musikk, gåter, sitater og humor som kunne være aktuelt. Tankekartet er skrevet ned på et A4-ark, i morgen hadde gruppen min tenkt å filme hele forestillingen så vi viser en film foran klassen i stedet for å stå foran klassen og presentere det der. Jeg har ansvaret for å sette sammen hele filmen, siden de andre ikke vet hvordan man gjør det. Vi starter allerede med å filme i norsktimene i morgen.
I mattetimen måtte vi bytte om på klasserom, fordi noen hadde prøver der, så det ble studieverkstedet. Jobbet videre med oppgavene og startet ikke på noe nytt der.
I historie gjorde vi ferdig gruppeoppgaven der vi blant annet leste i gamle Fædrelandsvennen aviser fra 1940-tallet og gjennomgikk alle gruppe spørsmålene. Så skulle vi se en film om “Skandinavia i Hitlers jerngrep” hjemme siden flatskjermen ikke virket.
Etter middag tok jeg turen innom det nærmeste postkontoret og hentet pakken min fra Desenio (innlegg kommer senere). Det kaller jeg full fart leveranse, kom kjapt som bestilt, på bare 2 dager (glad)!
De to første naturfagstimene jobbet vi med en gruppeoppgave om batterier. Det var selvvalgt hvilke batterityper vi kunne skrive om, så jeg valgte om disse tre typene: Sølvoksid (små knappebatterier som brukes til armbåndsur, fjernkontroller og høreapparater), blyakkumulator (batteri i biler, motorsykler, førstegenerasjons elbiler) og litiumion (mobiltelefon, bærbar datamaskin, lesebrett, elverktøy, GPS, moderne elbiler). Batterier er så spennende å lese mer om.
De neste to timene hadde vi historie. Gruppeoppgaver om 2. verdenskrig, i ulike stasjoner. I en stasjon leste vi i historieboka og den andre søkte vi opp på nett om de andre stikkordene for å finne ut mer av hva de betydde.
Etter det var jeg hos rådgiveren og søkte skole(r) til høsten. I går listet jeg opp mine ønsker, kom fram til 7/10 valg, og disse skrev jeg inn i den rekkefølgen jeg ønsket å ha dem i. Karakterene lå allerede inne så det var ikke noe stress å få søkt da det var “godkjent”, for skolen sender disse automatisk inn på nett – noe jeg ikke trenger å tenke på. Jeg er fortsatt veldig usikker på om jeg har den “riktige” rekkefølgen, men det får bare være i noen dager til.
Hei, mandag! Håper ikke denne uken igjen blir fullbooket (kun noe står på kalenderen som gjøremål). Jeg har en innlevering som jeg skal levere i løpet av de første to dagene i denne uken på rundt 700 – 800 ord. Høres mye ut, men det er det! Så har jeg bestilt time hos rådgiveren, som er i morgen etter skolen, som gjelder for å søke skole til høsten. Tiden går så fort når jeg først tenker på det! Ville helst gjøre det i denne uken fordi fristen nærmer seg for hver dag som går. Hvilke valg jeg kommer til å legge på lista, kommer senere. Må bare bestemme meg først hva jeg skal sette der.
I de første norsktimene hadde noen av oss i klassen (som en liten gruppe) muntlig presentasjon om særemnet. Vi var 5 – 6 stykker. Dagen før fikk jeg filmet en video med hele presentasjonen som jeg i dag viste i stedet for å stå der og bable, men vet ikke helt om det var så bra. Har aldri gjort dette før, så det var litt rart. Å stå foran klassen har vært et problem for meg, av og til klarer jeg det ikke. Vet ikke helt hvorfor? Filmen (eller presentasjonen) var forresten på 15 minutter om temaet blogging og en av Norges største blogger, Caroline Berg Eriksen. Etter presentasjonen fikk vi et vurderingsskjema som vi krysset av og kom med egne tilbakemeldinger. Etter det jobbet vi med en innleveringsoppgave i norsk.
I naturfag fikk vi tilbake naturfagsprøven om redoksreaksjoner, og det var litt midt på treet. Kunne ha gjort det bedre, men var litt fornøyd med det jeg fikk. Å balansere en reaksjonslikning må være det vanskeligste, spesielt med å huske alle de små tallene.
I matte hadde vi repetisjon om det vi hadde om i går: Median, typetall, gjennomsnitt og alt det andre med statistikk. Litt mye å huske, da vi også tar i bruk programmer som Excel og GeoGebra. Om noen uker skal vi ha tentamen igjen, da står matte og norsk bokmål på tur før eksamen og trekkfagene kommer. Og dere, forresten så er det 31. mars, siste måned og i morgen er det starten på 1. april. Se opp for å ikke bli lurt 🙂
Kl. 09:30 – 14:30 var det “åpen dag” på UiA der vi som elever fra Aust- og Vest-Agder kunne stikke innom for å snakke og se oss rundt omkring. De som stod ved stands veiledet oss som skal/har ønsker om å ta en høyere utdanning. Fra forskjellige tidspunkt i auditorier ble det holdt presentasjoner av de ulike studiene og noen forelesninger.
Jeg har fått med meg en katalog, en brosjyre og en nøkkelhalsbånd.
Jeg gikk bort til lærerutdanningen for å spørre om hvordan det er å bli en lærer. Tenkte å ta lærerutdanning 4/5 år her på UiA eller yrkesfaglærer på Design og håndverk, men da må jeg flytte til Oslo for å studere? Valgene er mange, og jeg tenker på det hele tiden. Hva vil jeg og hva kommer jeg til å velge?
En blyakkumulator finner vi under panseret til biler. En vanlig 12 V blyakkumulator består av seks seriekoblede blyceller. Blycellene er ladbare, og det skulle vi undersøke i dette forsøket.
Utstyrsliste:
To blyplater | Fortynnet svovelsyre (1 M H2SO4) | Begerglass (50 mL) | Likespenningskilde (eller 4,5 V lommelyktbatteri) | Lyspære (1,5 V) | Krokodilleklemmer | Ledninger | Vernebriller
1. Vi helte et 50 mL begerglass halvfullt med fortynnet svovelsyre.
2. Vi festet krokodilleklemmene til hver sin blyplate og koblet opp en strømkrets med en lyspære og to ledninger. Plasserte blyplatene i begerglasset og undersøket om lyspæren lyste.
3. Vi forsøkte å måle spenningen over blyplatene med et voltmeter.
Cellen kunne lades opp ved elektrolyse, blyakkumulatoren skulle vi lade opp.
4. Koblet en 4 V likespenningskilde (eller et 4,5 V lommelyktbatteri) inn i strømkretsen.
Lyspæren lyste ikke, så vi fikk en ny lyspære. Med den nye lyspæren fikk vi til litt strøm og dermed lyste lyspæren i noen sekunder før den sluknet.
Her måler vi spenningen i V (Volt).
Fikk 1,60 V.
Den begynte å boble og hva som skjedde får dere se i denne videoen:
På onsdag hadde jeg muntlig vurdering om modernistisk litteratur – modernistisk tradisjon. Det var en fagsamtale med læreren på ca. 10 minutter. Føler at det ikke gikk så bra med alle de spørsmålene. I historie har vi om mellomkrigstiden, gruppen min har om Italia og vi skal finne ut hvordan Italia var med i krigen. Resten av onsdagen brukte jeg tiden på å lese og oppsummere kapittel 6 om sannsynlighet i matteboka.
I dag hadde jeg fri fra første time til lunsj, siden resten av klassen skulle ha den muntlige norsken. Jeg brukte likevel tiden til å forberede meg til matteprøven. Er godt forberedt! Egentlig skulle vi bruke norsktimene til særemne, men føler at matten må prioriteres først. I naturfagstimen skrev vi rapport om sitronbatteriet, men er ikke helt ferdig med den. Etter naturfag hadde vi to mattetimer. Matteprøven så vanskelig ut spesielt med de lange spørsmålene! Hvor sannsynlig er det? Timene bare fløy avgårde, så fort. Etter å ha levert prøven, føltes det ut som “nå er det helg”. Uka er kort, men jeg lurer på hva jeg skal gjøre i denne helga. Jobber kanskje med særemnet.
På tirsdag i den ene naturfagstimen hadde vi et forsøk som het “Sitronbatteriet”. Det gikk ut på å lage et hjemmelaget ikke-oppladbart sitronbatteri. Vi skulle teste ut om det gikk an å lage strøm ved å koble to stoffer i en sitron. Vi brukte en sitron som batteri. På spenningsrekken tok vi i bruk sink (Sn) og kobber (Cu).
Vi koblet sammen utstyret og så om det gikk strøm. Gjennom den halvkuttede sitronen fikk vi nesten 1 V. Den blanke sølvafargede elektroden var Zink og den andre var kobber.
Den sorte skulle kobles til i midten, men resten skal se slik ut.
Det var viktig å sette zink og kobber nærme hverandre.
Slik så det ut.
Grunnen til bruk av en sitron, er fordi den inneholder en eller annen form for syre eller base: Ladede atomer, som er ioner.
Læreren tegnet opp hvordan vi skulle koble den til på tavlen.
Etterpå gikk vi sammen i grupper på 4 og seriekoblet det sammen. Det virket ikke så bra, feilkilder … Men, vi fikk noen kjemiske reaksjoner.
