Snøkrystaller med perler er en av mange formingsaktiviteter jeg har hatt sammen med barna på 3 – 5 år i barnehagen. Her trener barna på finmotorikken, lærer å telle hvor mange perler de har tredd på sin snøkrystall og se mulige fargekombinasjoner/mønster.
Du trenger:
Fargerike perler
Piperensere
Saks
Slik gjør du:
Ta to lange piperensere fra pakken, brett piperenserne i halv.
Ta en ny piperenser, brett piperenserne i halv og klipp av. Du har tre halve deler nå.
Tvinn alle de tre delene sammen, og du får seks armer.
Sett på perler (store perler har jeg sagt maks fem perler, husk å spare litt på enden for feste).
Fest ved å bøye ytterste del inn mot de siste perlene.
Hver snøkrystall: Du trenger 3 halve piperensere.
Snøkrystaller er ikke bare hvite, de kan også være i andre farger.
For best resultat, bruk de mest hårete piperensere. Perlene satt bedre på enn med de små tynnere piperenserne.
Snøkrystaller laget av barnehagebarna. Her er det mange forskjellige fargekombinasjoner:
Kongle-edderkopp er en av mange formingsaktiviteter jeg har hatt sammen med barna på 3 – 5 år i barnehagen. De synes det var så gøy å kunne lime på så mange øyner på edderkoppen sin. Edderkoppene passer godt til Halloween som dekorasjon!
Du trenger:
Avlange/store kongler
Piperensere
Plastøyner
Saks
Lim (vi har brukt trelim)
Slik gjør du:
Finn en kongle du vil bruke.
Surr fire lange piperensere rundt konglen.
Klipp like lange bein på hver sin side og bøy dem i fasong.
Denne uken har jeg hatt fokus på den praktiske fagprøven. 18. – 20. januar hadde jeg fagprøve i barne- og ungdomsarbeiderfaget etter å ha vært lærling i en barnehage i snart et år. Tenk så fort tiden har gått!
Fagprøven består av fire deler, fordelt på tre dager:
Dag 1: Planlegging. Møtte opp til avtalt tid, fikk utdelt oppgavene og en gjennomgang av dem sammen med prøvenemnda. Avtalte når oppgavene skulle leveres og møtetider de neste dagene.
Dag 2: Gjennomføring av det jeg hadde planlagt dagen før, nesten som en vanlig arbeidsdag. Prøvenemnda kom og observerte hvordan jeg jobbet i praksis.
Dag 3: Evaluering og dokumentasjon. Samtale med prøvenemnda og etter det fikk jeg karakteren muntlig. Det var enten bestått meget godt, bestått eller ikke bestått.
Fagprøven gikk veldig bra! Jeg kan fortelle at jeg fikk karakteren bestått meget godt (hurra!), og det skal jeg være utrolig stolt over. Nå har jeg blitt barne- og ungdomsarbeider!
Jeg er ikke lenger i fritidskarantene! Eller, det vil si at jeg egentlig ikke skulle havne på den nye fritidskarantenen som jeg skrev om i forrige bloggpost. Hurra! Det viste seg at den vedkommende som testet positivt, ikke hadde symptomer.
Nærkontakten må ha skjedd mindre enn 48 timer før den smittede fikk symptomer på covid-19, eller fra prøvetidspunktet dersom personen ikke fikk symptomer.
Street art av @vlekart i Kristiansand.
Jeg har testet meg på dag 3 og skal teste meg igjen på dag 7. Holder meg fortsatt på negativ, og det ser ut til at det går bra. I går kom nye regler knyttet til karantene og testing. Blant annet skal testing erstatte karantene i større grad. Regjeringen sier det er utfordrende for samfunnet og for den enkelte dersom mange mennesker blir sittende i karantene. Nå kommer mange til å benytte testing selv og man slipper å havne i karantene. Jeg ser frem til vinterbølgen er over og håper det ikke stemmer med det FHI spår: Venter inntil 50 000 daglige smittede.
I dag skulle jeg ha vært ute av fritidskarantenen. Slik det er nå, får jeg ikke komme meg ut av den da flere har blitt påvist smittet. Fritidskarantenen fortsetter, så velkommen til en runde to av fritidskarantene! 😩 Dagene er tøffe, fritidskarantenen føltes ut som en fotlenke, og jeg tror ikke jeg er alene som synes det. Grunnen til innføring av fritidskarantene for ansatte i barnehager og skoler, er et nasjonalt tiltak for å kunne holde barnehager og skoler åpne så langt det lar seg gjøre. Vi er definert som “viktige” i samfunnet, men ikke “kritiske”. De fleste av oss er veldig slitne, som står på som bare det.
Fra 1. januar får ansatte i skoler og barnehager unntak fra smittekarantene i arbeidstiden. Ansatte som har vært i nærkontakt med en smittet kan gå på jobb, men må teste seg døgn 3 og 7 etter nærkontakten.
Det er mye smitte i samfunnet. Hold ut, 3. dose er i gang. Krysser fingrene for at alt går bra og jeg får gjennomført det jeg skal gjøre i neste uke 🤞
Sent i går kveld ble det sendt ut en melding om at et barn hadde testet positivt for korona. Jeg fikk frysninger, var bekymret og klarte ikke å tro at det var sant, for jeg var på jobb i går. Plutselig måtte alle barn og voksne som hadde vært i barnehagen den første dagen i 2022, gå rett i karantene, og i fritidskarantene. Vi voksne havner i fritidskarantene, som betyr at vi fremdeles kan gå på jobb, men må sitte i karantene på fritiden. Da må vi unngå besøk, selskaper, turer på kino og den slags. Jeg synes den regelen FHI innførte bare er tull. Hvorfor har vi ikke vanlig karantene som alle andre? Hva hvis vi blir smittet etter hvert?
I dag ba jeg om å få teste meg, men det ikke var nødvendig før det har gått 3 dager. Altså vente til fredag og det er da koronaen kanskje slår ut. Testen var som jeg håpet, negativ. Jeg tok egentlig testen for en sikkerhet, siden jeg har vært med nærkontakt (sjokk!). Etter testen beroliget det meg litt. Vi har fått med oss selvtestere hjem, som skal tas. Får håpe de andre testene også blir negative.
Bildet er tatt for noen år tilbake. Juleviruset – Erik Pirolt.
Barnehagen er fortsatt på gult i trafikklysmodellen, så det er fremdeles fokus på å holde avstand (mellom ansatte), god håndhygiene, og desinfisering av overflater og vasking. Vi holder oss kun avdelingsvis. Når man jobber i barnehage, finnes det ikke avstand mellom barn-voksne, så når man får en slik beskjed, kan mange føle seg redde og skremt. Jeg forstår godt at foreldrene er skeptiske til å sende sine barn i barnehagen etter dette på grunn av de høye smittetallene, tror de ansatte kan ha blitt smittet fordi vi kun går i fritidskarantene og at det kan bli mer smitte etter hvert. Jeg prøver så godt jeg kan å holde avstand i disse tider, for det er ikke lett. Barn vil leke med deg, gi deg en klem, ha nærkontakt. De kan søke trøst når de er lei seg og trenger en god og varm hånd å holde i når de savner noen de er veldig glade i. Vi har nødt til å være der for dem. Korona er dessverre over alt nå, det er nesten umulig å unngå når man har et arbeidsliv eller har barn og unge som går i barnehage/skole. Plutselig skjer det, og da er det karantene eller isolasjon.
God bedring til alle som er testet positivt eller er forkjølet/syke nå. Tenker ekstra mye på dere! ❤️
2022 kan ikke bli et verre år. Har du som leser dette ikke tatt koronavaksinen, så anbefaler FHI at du gjør det. Gjør en tjeneste for andre og for deg selv, så slipper du å bli veldig syk når du blir smittet. 3. vaksinedose er forresten på vei, så hold ut!
Det er mandagsmorgen og gjett hva som dukket opp hos oss i barnehagen etter to dager med fri?
She is back. Vi har fått besøk av storfuglen Røya igjen! Hun viste seg foran alle, og flakset med vingene fram og tilbake på utelekeplassen. Her er det så moro å oppholde seg! I parringstiden oppsøker hun gjerne områder med støy. Det er uvisst om Røya har vært i barnehagen siden helgen eller om hun har tatt seg en tur da hun hørte støy fra barnehagen. Rundt kl. 09:30 forsvant fuglen på et merkelig sted ingen vet hvor er …
Fredag har det vært en arbeidsdag litt utenom det vanlige. Lite visste jeg, en fredagsmorgen, hva som ventet i barnehagen da jeg kom på jobb. Noen meter før jeg nådde frem til porten ble jeg møtt av flere nysgjerrige og ivrige barn bak gjerdene som ropte mitt navn og: – Se, en fugl! På avstand så det ut som en hunn and, men da jeg gikk nærmere, var det slettes ingen and, men en fugl jeg ikke har sett før. Det er ikke hver dag vi ser en slik fugl. Vi har fått en storfugl, ei røy, på besøk i barnehagen!
Ifølge Wikipedia er storfugl en art av skoghøns i fasanfamilien, som er en av flere familier i ordenen med hønsefugler. Hannen kalles tiur, hunnen røy og ungene kyllinger. Tiur blir i noen grad også brukt som en generell beskrivelse av arten, uavhengig av kjønn.
Røya hadde kamuflerte fjærdrakt i mørk brunt, lysere brunt og hvitt. Var svært tam og rolig, og fuglen skremte ikke de fleste. Det så ut som hun ikke var redd for oss mennesker som stod rundt. Store og små studerte storfuglen på avstand, for det virket veldig spennende (og sjeldent syn å få øye på). Vi fikk masse spørsmål som: Var fuglen skadet? Kunne fuglen fly? Hva skal vi gjøre med fuglen? Vi prøvde å få røya ut av barnehagen ved å jage og fange den, men det klarte vi ikke å gjøre.
Viltnemnda ble tilkalt og litt senere fikk barnehagen besøk av en zoolog ved Universitetet i Agder og pressen. Røya ble ringmerket slik at de kan holde styr på fuglen, dersom den skulle dukke opp igjen ved en annen anledning. Det var meningen at fugleansvarlig i viltnemnda i Kristiansand skulle ta med seg røya og plassere den ute i skogen. Det var ikke lett da den fløy kjapt opp på taket, stod der i noen timer frem til lunsjtider før den bestemte seg for å forlate barnehagen.
Denne uken er storfuglene inne i høneuka – det vil si parringstid. Røya (hunnfuglen) vil søke mot tiuren (hannfuglen). Disse dukker gjerne opp på plasser hvor det er støy og bråk, som skolegårder, barnehager, fotballbaner. Hvorfor den dukket opp i barnehagen er et godt spørsmål. Kanskje røya på jakt etter tiuren? Og vil den komme tilbake til oss på mandag?
I dag 12. mars, er det ett år siden regjeringen stenge ned hele Norge og innførte svært strenge tiltak for å stoppe spredningen av Coronaviruset. Vi fryktet for liv og helse, og overbelastning av helsetjenesten. I dag – ett år etter – har vi fortsatt strenge tiltak mange steder. For ett år siden hadde vi ingen vaksiner. Vi så ikke slutten på pandemien. Nå som vaksiner har kommet og vaksineringen er i gang, ser vi kanskje slutten på pandemien. Akkurat når den kommer – er fortsatt vanskelig å si med sikkerhet.
I dag markerer og feirer barnehagen denne ettårsdagen med at alle ansatte får utdelt en helte t-skjorte med “Barnehagehelt” på (som vi gikk med i hele dag) og vi fikk smakt på en fantastisk bløtkake. Vi har virkelig stått på hver eneste dag for å skape en god og trygg barnehagehverdag for barna i et helt år. Vi bærer derfor t-skjorten med stolthet, for vi er rett og slett BARNEHAGEHELTER! 😀
Nå har det gått tre dager siden jeg begynte i ny jobb/læreplass. Jeg begynner å komme inn i de nye faste rutinene. Her er en kjapp oppsummering av de tre første dagene som har gått (skriver i tillegg en egen logg ved siden av dette):
Dag 1 var ekstra spennende. Jeg hadde ingen anelse om hvilken avdeling jeg skulle jobbe på. Hvor stor sannsynlighet er det for at jeg klarte å gå inn til riktig bygg og avdeling når det er en stor barnehage? Jeg skal jobbe i en storbarnsavdeling. Det er mange barn i avdelingen, og faktisk det dobbelte antall av det jeg har blitt vant til sammenlignet med steder jeg har jobbet før. Nye navn må læres de første ukene og jeg må si at det er litt vanskelig å huske alle navnene, men det kommer seg etter hvert. Jeg ser frem til en ordentlig/grundig omvisning av barnehagen, for å bli bedre kjent. Nå i Coronatider holder avdelingene for det meste for seg selv i sin egen del, og det er ikke så lett å vite hvor de forskjellige rommene og avdelingene ligger.
Dag 2 begynte avdelingen ute fordi det hadde kommet masse snø. Gøy å bruke snøen til å ake, rulle svære snøballer og lage snømenn i den store uteplassen sammen med barna. Var forberedt på at vi skulle være ute nesten hele formiddagen, så en kjeledress holdt godt på varmen. Fryser lett, så jeg tar heller på meg noe ekstra tøy enn for lite – veldig lurt når man jobber i en barnehage (mye ute og i all slags vær).
Dag 3 stod jeg på kjøkkenet sammen med en annen kollega. Barnehagen lager all mat fra bunnen av, og før Coronatider var barna med på kjøkkenet som hjelpere. Vi lagde fiskesuppe og focaccia til måltid. Suppen smakte himmelsk! Også har det vært mye frilek i gymsal og ute i slapsete vær. Etter i dag har jeg nesten klart å huske alle navnene på barna i avdelingen.
